Lederskap - hvorfor gjøre det vanskeligere enn hva naturen krever?

Lederskap - hvorfor gjøre det vanskeligere enn hva naturen krever?

En generell definisjon på lederskap er: ”Å oppnå resultater sammen med andre” – i dette tilfellet i samhandling med hunden.

I artiklene Trenger vi lederskap?” (Iden, Tillung og Asbjørnsen) og ”Hvem er sjefen? ” (Tillung) konkluderer forfatterne med at lederskapsteorier er overflødige da de kan erstattes med læringsteori. Videre stiller forfatterne spørsmål om hvor gyldige sammenligninger mellom ulver og hunder er? Er egentlig hunden et flokkdyr i det hele tatt? Og hva er alternativet til lederskapstankegangen? I det følgende finner leseren mitt tilsvar til de aktuelle artiklene

I artikkelen "Trenger vi lederskap?" konkluderer forfatterne med at lederskapsteorier er overflødige da de kan erstattes med læringsteori. Denne slutningen går ut ifra premisset om at lederskapsteorier defineres som treningsmetoder basert på konflikt og aggresjon.

Den konklusjonen blir grunnleggende feilaktig, fordi forfatterne ikke evner å definere hva som ligger i begrepet lederskap. Gale premisser og uriktige opplysninger gir feilaktige konklusjoner.

Mytebelagt
Selve forutsetningen som er lagt til grunn for artikkelen Trenger vi lederskap? innbyr derfor til drøfting og debatt.
Forfatternes hovedbudskap er at lederskapsbegrepet er mytebelagt og svært dårlig definert. Videre pekes det på at lederskap brukes som et universalbegrep for å forklare negativ og positiv atferd. Disse oppservasjoner er langt på vei en sannhet, da også jeg mener begrepet trenger et klart definert innhold.

Jeg oppfatter imidlertid at forfatternes behov for å definere innholdet i begrepet lederskap, heller burde være en drivkraft i forhold til artikkelen.I stedet underkjennes begrepet, og forfatterne unngår å gå videre inn på definisjonen.

Forfatterne skriver: ”Vi skal ikke ta på oss å definere alle begrepene som kommer seilende med det samme vi begynner å tenke på lederskap; ord som leder, alfaindivid, dominans, underkastelse og rangordning. Å definere disse ordene er komplisert, og definisjonene blir styrende for konklusjonene man trekker.” (Drews, 1993).

Negativ oppfatning
Jeg mener at selv om forfatterne finner definisjonen komplisert, burde de tatt seg bryet med å gå i dybden på hovedtemaet i sin artikkel. Artikkelen virker ikke balansert, og det kan oppfattes som om forfatterne vil unngå å begi seg inn på en tolkning eller definering av disse begrepene, da de ikke passer inn i deres tenkemåte og syn på hundeoppdragelse.

Jeg oppfatter det som at forfatterne mener at vi trenger en form for kontroll og styring over hunden i det daglige, men at de ikke synes begreper som alfa, dominans, underkastelse og rangordning har noen relevans i denne sammenheng.

Og det skinner klart igjennom at forfatterne selv har en negativ oppfatning av begrepene.

Forfatterne skriver: ”Vår kritikk mot lederskapsteorier er knyttet til flere punkter. Lederskapsbegrepet er ikke definert og er tømt for innhold, og de inneholder en nivåfeilslutning idet kunnskap fra populasjonsnivå anvendes på individnivå. I tillegg er lederskapsteoriene ofte undertrykkende og fører i retning av treningsmetoder basert på konflikt og aggresjon. Tiltak som anbefales for å bedre ”lederskap” kan enkelt og nøyaktig forklares med læringsteori, og lederskapsteorier er derfor overflødige.”

Forfatterne mener, og konkluderer med, at lederskapstankene er overflødige. Jeg på min side har imidlertid ingen vanskeligheter med definisjonene, og håper i så måte å kunne bidra med dette i mitt tilsvar.

Definisjon av begrepet lederskap
Det er viktig at denne definisjonen avgrenses til hva som menes med begrepet i forhold til hundehold.
1. Lederskap må ses i sammenheng med hva lederen ønsker å oppnå, og hvem lederen skal lede.
2. Hvilken rolle ønsker eieren å ha overfor hunden?
3. Hvilken status ønsker eieren?
4. Ønsker eieren å regulere hundens oppførsel, og i forhold til hva og på hvilken måte?

En generell definisjon på lederskap er: ”Å oppnå resultater sammen med andre” – i dette tilfellet i samhandling med hunden.
Legger man dette til grunn, kan man si at en god leder er en som kan vise til resultater. Og av dette avledes to naturlige spørsmål:

• Hvilke resultater?
• Og med hvilke ressurser?

Spørsmålene avdekker raskt at lederskap er et sammensatt begrep som også omhandler lederens rammebetingelser, subjektive valg og hensikter i samhandling med hunden.

I vårt daglige samvær med hunden, utsettes den for en mengde ytre påvirkninger som kan utløse dens medfødte instinkter og handlinger. Det vil si at hunden automatisk reagerer på ting den ser, lukter og hører i omgivelsene den ferdes.

Det er derfor vektige grunner til at hundeeiere har et overordnet lederansvar for hunden, både sett i forhold til hunden selv, og ikke minst i forhold til omgivelser hvor hunder og mennesker ferdes.

I artikkelen Trenger vi lederskap? skriver forfatterne: ”Det er altfor lett å konkludere med at en velfungerende hund har et godt lederskap og en hund som ikke fungerer i en eller flere situasjoner har dårlig lederskap.”

Dette blir en subjektiv påstand. Og forfatterne definerer verken hva som menes med ”velfungerende” eller hva hunden skal være ”velfungerende” i forhold til.

Det må selvsagt være rom for subjektive vurderinger av hva som menes med en velfungerende hund.
Men det er faktisk slik innen lederskapsbudskapet, at kunnskapen om styring og kontroll forklares, defineres og vises både i teoriundervisningen og i praktisk dressurinnlæring og trening.
Dette kalles bevisstgjøring, og skal hjelpe hundeeieren til å planlegge og ta stilling til hundeholdet sitt.

Videre må valgene ses i forhold til vedkommendes rammebetingelser og målsetting for selve hundeholdet.
Alle ønsker styring og kontroll, men hvordan skal dette oppnås?
Vi skal derfor ta for oss ulike former for ledelse:

Null ledelse
Her har eieren ingen bevisst plan, og hunden utvikler seg etter prøving og framgang i miljøet. Denne utviklingen skjer basert på medfødte egenskaper, og hunden har ingen avklart og trygg myndighet å følge.
Resultatet blir som oftest en eier som er ettergivende, maktesløs og ikke har motivasjon for igangsetting av sosiale tiltak. Det kulminerer som oftest i kapitulering og fører til kaos og stress i flokken/familien.

Konfliktfylt ledelse
Denne formen for ledelse karakteriseres ofte av en eier som er på etterskudd, og som styrer hunden med frustrasjon/irritasjon, uten noen gjennomtenkt plan.
Dette resulterer som oftest i økt konfliktnivå, mer negativ korreksjon og høy grad av inkonsekvent behandling av hunden. Vi sier at eieren hele tiden driver med ”brannslukking” i forhold til hundens reaksjonsmønster.

Et eksempel på dette er konflikter.
To eller flere individer i dynamisk interaksjon, som er gjensidig avhengige av hverandre basert på flokktilhørighet uten avklart rang.
Over en viss tid (varighet) vil individene hindre hverandres måloppnåelse. De motstridende mål fører til negativ bruk av makt som til slutt vil eskalere i en sosial konflikt innad i flokken, eiers miljø.

God ledelse
Her ligger eieren i forkant, og har planlagt og tatt stilling til hvilket hundehold som ønskes. Man opptrer som et team (flokk) med to eller flere individer i dynamisk interaksjon. Flokken er preget av gjensidig avhengighet (flokktilhørighet), og over en viss tid (varighet) defineres en felles oppgave og målorientert samhandling.

God ledelse karakteriseres av rollemønsteret, leder og den som blir ledet. Det benyttes positiv bruk av maktforskjeller, ledelse, kontroll og gjensidig tillit.
Definisjon av ledelse i hundeholdet vil alltid inneholde en viss grad av autoritet. Med dette menes det å ha påvirkningskraft og innflytelse på omgivelsene. Dominans vil derfor være naturlig i et lederskap i forhold til hund.

Flere forskere hevder at makt er en nødvendig form for sosial energi. Samarbeid kan ikke foregå uten utøvelse av ledelse og makt. I dette forholdet er det imidlertid essensielt at det eksisterer tillit mellom partene. Makt uten tillit korrumperer, og må derfor styres av etisk bevissthet. Denne tilliten må læres. Fordi tillit er vanskelig å etablere og lett å ødelegge.

Det handler om bevisstgjøring av den som skal ha lederrollen. Jo mer definert eieren er, dess bedre leder er han. Og eieres væremåte i forhold til den utøvende ledelsen vil spille inn i forhold til relasjonen.

Her et lite sidesprang til politikken: Alle politikere snakker og påvirker individer for å oppnå makt. For å nå makten må det skapes tillit til ”flokken”. Slik nås målene.
 

Hunder er ikke ulver.
Overskriften er hentet fra artikkelen Trenger vi lederskap? og illustrerer forfatternes konklusjon om at populasjonsforskningen som brukes når det gjelder hundeatferd er utført på ulver, og dermed ikke kan overføres til hunder.

Jeg mener at flere av argumentene som fremstilles i artikkelen ganske enkelt er feilaktige, og dermed ikke gir et riktig bilde av de resultatene som foreligger.

I artikkelen legges det vekt på at både hund og ulv er submissive hierarkier, og at man derfor ikke kan snakke om dominans. Vi tolker det slik at dette resonnementet ikke holder vann, fordi en naturlig del av ”underkastelse” eller ”unnvikelse” nettopp er dominans.

Jeg mener videre at de selvsagte spørsmålene å stille i forbindelse med dette temaet, er:
Er hunden disponert fra naturens side til å bli dominert av andre? Har hunden en naturlig dragning mot et hierarki i en flokk, der ledelse og avgjørelser blir ivaretatt av kontrollerende individer?

Hundekjørere med 15–20 polarhunder eller flere, vil umiddelbart kjenne seg igjen i disse spørsmålene. De ser på daglig basis at individene i flokken helt åpenbart har en rangordning seg imellom, der noen opptrer dominante overfor de andre. Dette kan observeres i den tydelige forskjellen på hundenes kroppsspråk, måten tumulter på forskjellige nivåer utarter seg, og hvordan de fleste individene vil følge avgjørelser som blir tatt av andre individer.

Enkelte vil argumentere for at hunden ikke er konstruert for å bli dominert eller ledet, og at den dermed ikke har naturlige forutsetninger for å fungere godt i et hierarki der den plasseres lavere enn øvrige flokkmedlemmer.

De vanligste argumentene som benyttes – dette gjelder også for artikkelen Trenger vi lederskap? – er at det vitenskapelige grunnlaget for å påvise lederskap i flokken er utilstrekkelig.
Det henvises ofte til at det etologiske grunnlaget som støtter at enkelte individer dominerer og leder andre, er basert på iakttakelser av ulv i fangenskap, og at dette ikke nødvendigvis kan betraktes som naturlig atferd som kan overføres til domestiserte hunder.

For å se hva det etologiske belegget for lederskap og flokkstruktur er, bør vi finne svaret på følgende spørsmål:

1. Foreligger det tilstrekkelig forskning på ulv i vill tilstand til å si noe om individenes funksjoner i flokkstrukturen?
2. Kan en hund sammenlignes med en ulv på dette området?

Litt om forskning på ulv som lever fritt i naturen:
I motsetning til fremstillingen i artikkelen, foreligger det et omfattende forskningsgrunnlag på ulv i frittlevende tilstand.

Det er lagt ned betydelige ressurser i dette arbeidet flere steder i verden. For redegjørelsens skyld, vil jeg henvise til et utvalg av forskningsresultater fra studier gjort i Canada, samt arbeid som er gjort i forbindelse med gjeninnføringen av ulv i USA.

Etter å ha vært utryddet i en lang periode, har ulven nå blitt gjeninnført i flere områder i USA. Det har blitt hentet ulver fra Alberta (Canada) i 1995, og British Columbia (1996). Gjeninnføringen ble meget vellykket, og ulven har hatt en flott utviklingskurve.
Nå har antallet ulv blitt så stort at arten er fjernet fra listen over utrydningstruede arter i enkelte stater (våren 2009).

Dyrenes naturlige levemønster har vært gjenstand for detaljert kartlegging gjennom merking og radiomerking av et meget stort antall individer. Studiene er ivaretatt av utallige feltekspedisjoner som har iakttatt dyrene over lengre tidsperioder.
Å avvise dette omfattende arbeidet som "ikke tilstrekkelig", er en betimelig og eiendommelig konklusjon.
 

Hva sier forskningen?
Dette prosjektet, i likhet med lignende prosjekter, sier at ulven lever i en flokkstruktur, og ledes av et dominant, avlende lederpar.
Selv om de dominante, avlende dyrene sørger for ledelse, forekommer det også at underkastende individer opptrer som flokkledere for eksempel under migrering. Det viser seg imidlertid at når slike tilfeller oppstår, vil avgjørelser som blir tatt av det dominante lederparet endre flokkens retning, til tross for at dette paret ikke er i ledelsen.

Dette indikerer at lederparet har kontroll, og fordeler arbeidsoppgavene når det er hensiktsmessig.
Flokken har altså et arbeidsfordelingssystem. Når jeg bruker begrepet "ledelse", omfatter dette initiering av felles aktivitet i flokken, markering av revir, kontroll over mat osv. Lederparet har også en struktur seg imellom, hvor tispen typisk besørger oppgaver som stell av valper og forsvar, mens hannen typisk besørger tilgang på mat og bevegelsene som er knyttet til dette. Men ledertispa underkaster seg alltid lederhannen når de møtes.

Tilsvarende reaksjonsmønstre framstår i flokk av Siberian Huskies. Og vi kan varmt anbefale alle noen års studier på en sledehundkennel av denne rasen!

Hva vet vi om hundens relasjon til ulven?
Det eksisterer en rekke teorier om tamhundens opprinnelse og opphav. Heldigvis lever vi i en tid hvor individene (gjennom DNA) kan kartlegges, og regler for arv og utvikling av genetisk materiale kan gi oss biologisk bevis for opphav.

Vi aksepterer at enkelte ikke tror på evolusjonsteorien. Og for disse faller alle argumenter bort, og videre redegjørelse er hensiktsløs.

Vi andre konstaterer at Smithsonian Institution og The American Society of Mamalogists, allerede i 1993 tok konsekvensen av de biologiske bevisene man fant gjennom DNA-analyse av 67 hunderaser, og at institusjonen deklassifiserte hunden fra Canis familiaris til Canis Lupus Familiaris.
Dette for å vise at hunden og ulven er av samme art. Dette blir sjelden gjenstand for betraktning i hundemiljøer. Men faktum er at vi kan se bort ifra andre arter enn ulven når vi skal lete etter opprinnelige egenskaper i nærmeste slekt.

Alle egenskaper vi finner hos hunden, har den arvet fra ulven. Og hunden har ingen nærmere stamfedre.
Hund og ulv har samme antall kromosomer, og genomet er meget likt. De kan også pares og få fruktbart avkom. Ulvehybrider har deltatt på dressurkurs i Norge.

Domestisering
Hunden har imidlertid endret seg etter domestiseringen. Dette har sammenheng med selektiv avl.
Og dersom denne utviklingen fortsetter, vil hunden og ulven utvikle seg til to forskjellige arter om noen tusen år.

Det kan påpekes noen forskjeller mellom hund og ulv. Artikkelforfatterne viser til at ulven kun har én løpetid i året, mens hunder har to. Vi har imidlertid hunderaser som også kun har løpetid én gang i året, for eksempel Basenjihunden. Andre forskjeller er monogami og lignende.

Det er allikevel åpenbart at det er like store forskjeller mellom enkelte hunderaser som det er mellom ulv og hund. Felles for alle, er at de er kjøttetende og altetende rovdyr, som har utviklet seg i en bestemt retning gjennom 40 millioner år (siden Hespericyon).

Hvis vi benytter hundens DNA og teller bakover i generasjonene, ser vi at den domestiserte hundens historie ikke er mer en ca. hundre tusen år gammel.
Og de grunnleggende instinktive egenskapene ulven har for flokkstruktur og ledelse, har blitt utnyttet av mennesket helt frem til forrige århundre.
Hunden har alltid vært i menneskets tjeneste som et underordnet, arbeidende individ i flokken.
Det er først i nyere tid at mennesket har tatt i bruk hunden som et rent selskaps- og underholdningsdyr.
Har hunden av den grunn mistet sine grunnleggende instinkter som bytteetende flokkdyr? Nei.

Hva er best for hunden?
Man skal ha mistet ethvert snev av ydmykhet for å si at man vet svaret på dette. Kan vi tillate oss å gå ut fra at naturen tar feil?
Verken jeg eller forskere synes det.
Uansett hva man leser seg til av logiske slutninger med opphav i menneskets observasjoner, sitter naturen med den beste løsningen.
Vi er sikre på at den forskningen vi har tilgang til i dag, viser at hunden har et naturlig instinkt for flokkstruktur der man har ledere og individer som følger lederen.

Hva tillegger man egentlig i begrepet lederskap?
Innskrenking av frihet, tukting, makt, vold, fangenskap og brutalitet,
eller
trygghet, omsorg, opplæring, beskyttelse, tillit og naturlig sameksistens?

Min erfaring er at dem vi diskuterer med gjerne benytter den første betydningen for å beskrive motparten.

Vi vet imidlertid at den riktige lederskapsføringen gir et suksessfullt samkvem i harmoni med hunden.
Dette gagner et godt hundehold for hund, eier og samfunn, basert på trygghet, omsorg, opplæring, beskyttelse, tillit og harmonisk sameksistens uten konflikter.
Det vil være besynderlig, og høyst uprofesjonelt, å avfeie lederskapsteorier uten først å ha gått grundig til verks og sett på hva denne formen for innlæring, trening, hundehold og sameksistens egentlig er!

 

Henvisninger:
1 Iden, Maj-Brit; Tillung, Randi Helene; Asbjørnsen, Helge: Trenger vi lederskap?, s. 1
2 Ibid: s. 3
3 Ibid: s. 1
4 Ibid: s. 2

Kilder:
"Leadership behavior in relation to dominance and reproductive status in gray wolves, Canis lupus" (Rolf O.Peterson, Amy K.Jacobs, Thomas D.Drummer, L.David Mech, Douglas W.Smith) http://www.npwrc.usgs.gov/resource/mammals/wolflead/index.htm
Mech, L. David. 1999. Alpha status, dominance, and division of labor in wolf packs. Canadian Journal of Zoology 77:1196-1203. Jamestown, ND: Northern Prairie Wildlife Research Center Home Page. http://www.npwrc.usgs.gov/resource/2000/alstat/alstat.htm
Ed Bangs, Wolf Recovery Coordinator U.S. Fish and Wildlife Service www.fws.gov/mountain-prairie/species/mammals/wolf/ Smithsonian institution http://www.si.edu/ The American Society of Mammalogists http://www.mammalsociety.org/
Carl Erik Grenness. Psykologisk Institutt, Uio Om Ledelse. PSY2400 Vårsemester 2006.
Carl Erik Grenness. Psykologisk Institutt Uio. Endringsledelse, makt og etikk PSY 2400 vår 2005.

 

07.02.2013 Opphavsrett © Magne Gjertsen