I vår iver etter å være snill

I vår iver etter å være snill

I vår iver etter å være ”snill” med hunden gir mange hundeeiere (ubevisst) hunden sin en ledende posisjon som ikke tjener verken hunden selv eller hundeholdet.

Et av hundens grunnleggende behov er jo avklarte grenser og like regler i kombinasjon med en trygg eier. Men: Hva signaliserer vi egentlig med vår egen oppførsel, og hvordan blir vi oppfattet av hunden. Og hva blir konsekvensene av læringen og holdningene som etableres hos hunden?

La oss se på hva noen eksempler:

Væremåten vår mot hunden blir ofte oppfattet av hunden som ranglav. M.a.o. som hundens noe ”frustrerte” tjener. Vi lokker, lurer og spør om den vil, i stedet for å gjøre det tydelig og klart for hunden hva vi mener, samtidig som vi belønner samarbeidsvillig oppførsel. Vi lar alt for ofte ”ubevisst” hunden ta alle initiativ til kos og klapp. Familien hilser alltid på hunden først, og vi signaliserer dermed til hunden at den har høyest prioritert og raskt seiler opp som den "viktigste" i familien”.

Under oppdragelse og trening kan hundens avvikende oppførsel føre til at vi kullkaster våre egne initiativ og planer under oppdragelsen/treningen. Vi justerer oss etter hundens oppførsel og gir fra oss initiativet. Balansen, tilliten og samarbeidet mangler, og dette merker eieren først når hun vil gjennomføre endringer og re etablere grenser og regler.

En bortskjemt hund med et for stort ego er som regel masete, urolig og sosialt krevende inne. Den vokter døren, hilser på besøkende først og passer på hagen ”reviret sitt” med et voldsomt engasjement. Den oppsøker menneskene i flokken sin for å få behag på eget initiativ. Når eierne roper på den, kommer den ikke, spesielt ikke viss den MÅ gjøre noe. Viss man prøver å legge den på teppet sitt eller i bur i stuen, sutrer og bjeffer den. Den liker seg best i nærkontakt med sofakroken. Den liker ikke å bli forlatt hjemme alene, eller å ikke få ta del i aktiviteter flokken gjør. Hunden er ofte stresset, alltid rastløs. Balansen og harmoni mangler.

Eieren føler gjerne problemene på kroppen utendørs på lufteturen.

Utendørs er hunden opptatt av alt annet enn eieren. Den kommer sjelden på innkallings kommando (selv om den kommer til slutt) og drar ofte heftig i båndet. I tillegg bjeffer den på hunder og annet i omgivelsene. Den er ofte usikker og motvillig i ulike situasjoner som negleklipp, veterinærbesøk og lignende der vi er avhengig av tilgjengelighet og tillit.

Når eieren stopper for å snakke med noen på tur er hunden som regel utålmodig og vil videre. Den bjeffer/sutrer og finner på ulike ting for å oppnå en form for sosialkontakt. Eksempel: Hopper på eieren. Taktikken lykkes og hunden oppnår oppmerksomhet enten den er positiv eller negativ. Den kan med andre ord minne om et bortskjemt barn. Den ignorerer kommandoer, og mangler respekt for eieren. Konsekvensene av slik oppførsel kan i enkelte tilfeller utvikle seg til ”store problemer” som det tar tid og endre.

Mange hundeeiere lever med slike hundehold og det kan virke som de har slått seg til ro med at det er slik hunden deres er og at ingentig kan gjøres. Problemet er at hundeeieren gjerne bare vil rette på ”en enkelt” negativ handling som hun selv oppfatter som spesielt problematisk, og at hun ikke ser den røde tråden som gjennomsyrer hele hundeholdet.

Årsakene som opprettholder holdningene og væremåten til hunden sees ikke før man gjøres oppmerksom på det. Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen og ønsker å gjøre endringer, er du velkommen på et av våre sommerkurs, eller ta kontakt for en privatkonsultasjon.

Det finnes hjelp å få viss du er motivert, og ja, det tar tid og endre på allerede innlærte vaner og holdninger hos hund og eier.

07.02.2013 Opphavsrett © Magne Gjertsen