Hundeeiers ansvar vs omplassering.

Hundeeiers ansvar vs omplassering.

Det finnes dessverre en bakside av denne medaljen, den baksiden er det mange som ikke ønsker å diskutere.

Det er alt for mange som diskuterer kun med fokus fra deres subjektive ståsted. Altså, sin egen historie med omplasseringshunden som man har lykkes med.

Løft blikket og prøv heller å se saken fra et mer objektivt ståsted.

Som fagperson møter jeg og mine instruktører disse hundene/ hundeholdene og ser hvilke fortvilte situasjoner, tragedier og hendelser som kan forekomme ved ansvarsfraskrivelse og impulskjøp av hund. Ikke minst ved omplassering av hunder som kan være farlig for mennesker og andre hunder.

Ofte må jeg opplyse eiere om ansvaret de har, og prøve å hindre dem i å flytte på en hund som for eksempel allerede har bitt mennesker. Dette er ingen enkel jobb! Skyldfølelsen og sorgen av at hunden deres ble slik, blir for stor for mange. Menneskene er tynget av skyld og har et brennende ønske om at noen andre kan redde hunden fra å miste livet selv om den biter.

I USA avlives en stor prosentandel av hundene som blir brakt inn til Animal Shelters pga ustabil adferd og dårlig helse. Kun en brøkdel av hundene blir godkjent for omplassering (alle blir kastrert/sterilisert) før de når ut til nye hjem som familiehunder.

I Norge er ikke dette regulert på samme måte. En av grunnene er at omplasseringshunder fremdeles ikke blir sett på som et samfunnsproblem fra myndighetenes side.

Jobben med omplassering av hunder gjøres som regel av hundeeier selv, private aktører eller ulike foreninger. Det finnes også et ”gråmarked” styrt av kriminelle elementer, ingen vet hvor de hundene tar veien.

Et fåtall av disse omplasseringshundene blir mentaltestet/helsesjekket før de blir omplassert, historikken til hunden blir også for dårlig kontrollert. Ettervernet og oppfølging når problemene oppstår hos ny eier, er ofte manglende.

Historiene fra disse hundeierne får dere ikke i disse kommentarfeltene. Ville du skrevet om dette viss det var deg og din hund det gjaldt? Jo, de er fortvilte og føler de ikke har vært flinke nok, de ville jo det samme som dere, redde en hund og gi den et godt liv. De lykkes dessverre ikke, og deres dømming av dem som gjerne måtte la hunden få slippe, hjelper ikke akkurat på.

Konklusjonen er at det finnes en del hunder som aldri burde vært flyttet på. Disse hundene dukker opp i husholdninger som ikke er i nærheten av å ha de forutsetninger som skal til for å rehabilitere hunden, selv ikke med profesjonell hjelp. Konsekvensene av dette blir:

Hunder flyttes som kasteballer til nye hjem - ofte ser vi hunder som er kommet til 4. og 5. hjemmet. Når er det nok, hvor går grensen?

Hunder som biter omplasseres, men dette opplyses ikke til ny eier. Hvor går veien videre for den hunden? Blir den flyttet på ny? Hvem er ansvarlig den dagen denne hunden biter neste gang? Hunder med store/tunge adferdsproblemer omplasseres ofte til barnefamilier. Her finnes store mørketall.

Håper debatten fortsetter. Jeg glad for at dere er engasjert i omplassering av hunder.

14.01.2013 Opphavsrett © Magne Gjertsen